Jeg blir flau

Dette er seriøst den teiteste nyheten jeg har lest på lenge.
Jeg har ikke noe imot fyren... Men hvem bryr seg?

Reisefeber

Det blir liksom alltid sånn når man skal dra på ferie, at man pakker for harde livet de første to timene, for så å gå rundt på måfå de neste fem, tiltaksløs, men unngår å sette seg ned for å slappe av i frykten av å glemme noe hjemme.

Og når man endelig stapper den aller siste bagen i bilen, og er halvveis ute av innkjørselen, kommer man selvfølgelig på på tannbørsten eller mobilladeren eller katta eller whatnot, som man glemte likevel. Til tross for alle de hvileløse timene som dødsstressa reisefebervrak.

Men når man kommer seg fram til flyplassen, er det stresset over. Jeg har alltid likt flyplasser. Jeg vet ikke hvorfor. Det kan hende det er fordi de er stappfulle av forventning og glade nerver og store planer. Litt som sykehus, bare motsatt. Eller fordi de er store og hvite, svære rom og luft. Overalt.

Litt sånn supermoderne, glatt og nøytralt. Men likevel flyplass.
Og selv om man alltid drar til flyplassen umenneskelig tidlig om morgenen, går det over med en gang man går inn der. Og når man får satt fra seg tunge bager og saker og ting, og man egentlig bare har seg selv og passet å passe på, da er flyplass egentlig veldig digg.

Likevel hater så å si alle flyplasser.

Uansett. I morgen, etter et par timer på fly, lander vi i Dublin. Så skal vi hente bager og leiebil, og kjøre videre til Letterkenny. Jeg kan ikke klage.

Vi drar hjemmefra kl 7 i morgen tidlig, med andre ord ender jeg vel opp med å stå opp ti minutter før vi drar, og å sminke meg i bilen...
Så dette blir mitt hiatus-innlegg! Og mens jeg er borte kan dere, min ufattelig store og trofaste fan-skare kose dere med denne sangen jeg har forelsket meg i ;)

(Nyt det mens dere kan. Jeg går gjennom en techno-fase.)

Byebye ungdomsskole

Jeg sitter her med kjole, rose og vitnemål. Og nå er jeg klasseløs.
Og selvfølgelig er det digg med ferie, og jeg har gledet meg til å bli kvitt de jævlene, og det blir spennende å se hvor jeg skal gå, og å gå der, til høsten, og alt sånt.

Men fy faen det er trist og.

Buh-bye 10b. Og så, buh-bye døgnrytme. Hello sommersol, sommernetter, sommerkjoler, sommerplaner som blir noe av, og sommerplaner som ikke blir noe av, sommerflørter, sommerinsekter (ææsj), tomt for feriepenger, tiltaksløshet og bloggspamming.

Så blir det irland, og så kroatia (jada, jeg vet det, jeg er en bortskjemt unge), og så skolestart med masse nye mennesker og en helt ny sjanse til å drite seg ut igjen og igjen og få nytt rykte på seg! Woho! Og det er bra, alt sammen.

Men jeg tenker sånn, det var siste gang jeg fikk høre den sangen, siste gang han sa de ordene, siste gang de hang seg opp i det og siste gang jeg irriterer meg over dem.
Og det har jo skjedd sinnsvakt mye de siste årene, og så, plutselig en dag etter et par taler og noen blomsterbuketter og høyhelte sko, sitter jeg her ved dataen uten noe som helst.

Skulle egentlig ønske litt at jeg tenkte like lite nå som da jeg slutta i 7. For dette er trist. FOR MYE PERSPEKTIV!

Det absolutt aller tristeste, er at de aller beste vennene mine, noen som jeg har hatt siden tidlig på barneskolen og alt, skal gå på en helt annen skole enn meg. Og når jeg får nye venner, og de får nye venner, og det ikke er de samme folkene skal det godt gjøres å holde kontakten. Og det er så rart siden vi har vært såpass avhengige av hverandre hver dag i disse tre årene.

Jesus.

Til slutt vil jeg bare si at det hadde vært fint om noen hadde giddi å fortelle meg når vi må gjøre de vigo-greiene, når vi får se hvor vi kommer inn og takke ja og sånn. For det har jeg glemt når er og det hadde vært fint å ikke være bortreist den uka og så ende opp uten skoleplass til høsten. Fred ut.

Fordommer

Folk har så mye fordommer. Mot alt.
Man blir liksom fryst ut uansett hva man er. Er man kristen, homo, neger, emo, hva som helst. Uansett hva er det noen som hater deg.
Helt uten grunn.
Meningsløst som satan.

Og det er jo greit at man dømmer folk på førsteinntrykket, og at utseende eller label har noe å si på det, men likevel.
Bare fordi noen er fra somalia betyr ikke det at de stikker ned folk på trikken. Og at de er homofile vil ikke si at de kommer til å falle for akkuratt deg og voldta deg i dusjen.
Og emoer.. finn en god grunn til å hate dem. En god grunn. Folk finner på jævlig mye men ikke en dritt som faktisk har noe å si. Kan man hate folk fordi de stjeler stilen, kutter seg og har lang lugg og stripete genser og grønt hår? For at de er sippete mammaunger som bare synes synd på seg selv?
Man kan irritere seg grenseløst over enkelte folk, det kan man. Men hate dem? Nok til å banke opp andre bare fordi de er av samme slag på utsiden?

Herregud hvor dumme folk er.
Jeg skjønner bare ikke hva de tenker på.
Går det seriøst ann å være såpass papp i huet? Det må da være litt pålagt? Går det helt seriøst ann å hate folk bare på grunn av hudfarge, stil, tro eller legning? Seriøst?
Er det så mange folk som er så dumme? Er det ingen som faker? Er det rart det er krig i verden?