Happy with hiccups

JEG KOM INN! Jeg kom inn jeg kom inn jeg kom inn jeg kom inn!
Jeg hadde et ganske dårlig snitt i fjor, og jeg jobba rompa av meg(hvertfall litt) for å få det opp for å komme inn på den vgs1-linja jeg ville. OG JEG KOM INN! Og nå har jeg takka ja. JESS!

Skolestart er 18.08.08 kl 09.00. Litt scary dato, sant? Jeg skal gå medier og kommunikasjon, og jeg var ikke sikker på om jeg kom inn og jeg var dritnervøs, så nå er jeg superhappy! Yay!

Og så en annen ting. Dere som kjenner meg vet nok at jeg har en ganske irriterende "sykdom"(?). Jeg hikker og hikker og hikker og sånn har det vært over et år. Flere ganger om dagen hikker jeg. På hove var det en venn jeg ikke har treffi på kanskje et år som sa "hikker du fremdeles så mye?". Ikkesant.
Så jeg bestemte meg for å søke litt rundt på hikking på nettet, og jeg fant en ting kalt langvarig hikke. Og dette er litt scary:

"Langvarig hikke kan vare i flere dager og kan være et tegn på alvorlig sykdom, blant annet hjernesykdommer, forstyrrelser i elektrolyttbalansen eller strupekreft. Den må derfor undersøkes av lege, slik at man eventuelt kan finne årsaken og får satt i gang behandling."
Wikipedia

Men. Flere dager? Flere måneder hadde passa bedre.... og burde ikke jeg vært død snart da? Eller bare hatt noen andre symptomer? Whaat?

TENK om jeg får verdens beste liv og blir superkjendis og alt, og så er det som tar knekken på O' store Idunn HIKKE?

(Bildet er fra da jeg var og klatra her om dagen :) Savnet det litt, altså. Bildet er litt teit. Men skitt au.)